Klimaforskernes konspirasjonsteorier: Tilfellet Steve McIntyre

Det følgende er en litt forlenget versjon av et innlegg jeg sendte til Morgenbladet som de ikke trykket.

Morgenbladet 30. september har en artikkel over 6 sider hvor det påstås at klimaforskere er blitt trakassert og demonisert av klimaskeptikerne. Men man kan lure på hvem det egentlig er som demoniseres når klimaskeptikerne framstilles som en hensynsløs bande som driver forskere til randen av selvmord og gjerne ofrer klodens framtid for å tilfredstille kapitalististenes grådighet.

Skal vi tro artikkelen, driver klimaskeptikerne en organisert og koordinert kampanje med rent destruktiv hensikt, nemlig å vanskeliggjøre klimaforskningen og for forpurre klimapolitikken. Skurkene samarbeider. Dette er altså en konspirasjonsteori, men er den plausibel? Neppe, hvis vi ser på mannen som på mange måter er den mest sentrale blant de angivelige skurkene, nemlig Steve McIntyre. Han er den som i mange år har kritisert den såkalte «hockeykølle-kurven» og ment at den har vært basert på dårlige data og uholdbar bruk av statistiske metoder. Derfor har han krevd innsyn i data fra klimaforskere. Til dels har dette vært grunnlagsdata som har vært hemmeligholdt i strid med reglene til de tidsskriftene som har publisert forskningen. På bloggen sin forteller McIntyre at tilgangen har vært trenert i årevis og om hans mange og gjentatte forsøk på å få tak i dataene på tross av dette.

Motargumentet fra prorektor Trevor Davies i Morgenblad-artikkelen er følgende: «De ba for det meste om data de enkelt kunne funnet selv. Når de fikk dem, gjorde de ofte ingenting med dem». McIntyre og andre bestrider dette. «For det meste» er et litt sleipt begrep, for hvis 95% av et datasett er tilgjengelig, kan de 5 gjenværende prosentene være helt essensielle. Og hvis det nå skulle vært slik at noen av begjæringene var unødvendige, er vel misforståelser, forvirring eller latskap vel så nærliggende forklaringer som ønske om å plage forskerne? Og hvordan i all verden kan Davies vite at de ikke gjorde noe med dataene de hadde fått?

McIntyre’s forsøk på å etterprøve metoder og resultater er utvilsomt oppriktig ment. Og innsynsbegjæringene har åpenbart vært relevante for McIntyres undersøkelser. Alt dette har tydeligvis irritert disse forskerne. Men det betyr ikke at hensikten har vært å plage dem. Og uansett tviler jeg sterkt på om innsynsbegjæringer etter offentlighetsloven er så belastende at de fortjener å nevnes side om side med drapstrusler. Det virker også usannsynlig at dette skulle være en effektiv måte å hindre klimaforskeres arbeid, og det er uklart hvilken gevinst som eventuelt skulle ligge i å hindre dette arbeidet.

Heller ikke er det noe som tyder på at McIntyre har ønsket å ødelegge for klimaforskningen eller klimapolitikken. Han har ikke markert seg som klimaskeptiker
og gir ikke inntrykk av å ha sterke meninger om klimapolitikk. Han
jobber på en bærbar PC som han har fått av kona, og er åpenbart ikke
kjøpt og betalt av pengesterke interesser. Hans kritikk av klimaforskere
er moderat, og han har presisert at han ikke anklager dem for svindel.
McIntyre har da også tatt skarp avstand fra statsadvokat Ken Cuccinellis ønske om å etterforske McIntyres «hovedfiende», klimaforsker Michael Mann.

Selve ideen om innsynsbegjæringer som trakassering virker noe narcissistisk fra enkelte klimaforskeres side. Hvis de har tenkt, «dette plager meg, derfor må hensikten være å plage meg», kan man på sett og vis forstå at konklusjonen. Men denne tankegangen er naturligvis nærsynt og selvopptatt. Ser man det fra «skurkenes» perspektiv, virker det oppkonstruert.

Et mer edruelig alternativ til konspirasjonsteorien er at forskjellige aktører har forskjellige motiver. McIntyre og andre har søkt tilgang til data. Noen høyreorienterte politikere i USA har gått inn for å etterforske klimaforskere for lovbrudd, kanskje fordi de (sikkert feilaktig) mente det var berettiget, eller som politisk markering. Og enkeltpersoner som skriver ufyselige eposter til klimaforskere, gjør det trolig av samme grunn som dem som sender ufyselige eposter i andre betente politiske saker. De er sinte og mangler folkeskikk og empati.

«Klimakrigen» utkjempes av mennesker, ikke engler og djevler. Overtramp har forekommet på begge sider. Det trengs bedre kildekritikk hvis man skal klare å belyse saken i stedet for å tåkelegge den.