Aftenposten har publisert et oversatt blogginnlegg om vaksiner. Det er velskrevet og tilsynelatende lett å være enig i. Det mangler bare en ting: Reelle nyanser og forståelse av at problemet kanskje ikke er enkelt og svart-hvitt.
Jeg er først og fremst redd for at denne saken blir overtatt av ekstremister, både for og imot. For meg ligner dette for mye på de mest ekstreme vaksinetilhengerne, og en type holdning som våre helsemyndigheter heldigvis har klart å unngå…hittil.
Ekstremistene i begge leirer har en del likheter, og ikke bare den ene hun nevner. Begge ser på vaksiner som ett spørsmål, når det åpenbart er mange, ett per vaksine. Både vaksinene og de sykdommene de skal forhindre er så forskjellige at det man vet om den ene knapt har noen relevans for en annen. Bare for å ta et opplagt eksempel, koppevaksinen reddet åpenbart mange millioner menneskeliv. Men det sier oss ingen ting om risiko kontra effekt for for eksempel MMR- eller svineinfluensavaksinen. Og omvendt, hvis svineinfluensavaksinen har ført til mange tilfeller av narkolepsi, betyr det ikke at andre vaksiner vil gjøre det samme.
Den andre likheten er tendensen til overdramatisering. Noen få hundre tilfeller av meslinger i USA blir framstilt som en katastrofe, men det er jo åpenbart ikke et folkehelseproblem. Her spiller man på «antivaksernes» banehalvdel. Hvis små risikoer skal overdramatiseres, slår man seg selv på munnen hvis man samtidig vil framheve at vaksine X (for eksempel MMR) har alvorlige bivirkninger, men at de er sjeldne. Skal man prøve å overtale foreldre til å vaksinere og samtidig være noenlunde ærlig, kommer man ikke utenom å si at for eksempel et dødsfall per million vaksineringer er en svært liten risiko. Men det gjelder naturligvis i samme grad for et lite antall meslingtilfeller, sannsynligvis uten ett eneste dødsfall.
Den tredje likheten er at man mistenkeliggjør hverandre. Hun nevner at hun vil bli anklaget for å jobbe for Big Pharma. Samtidig påstår hun selv at «antivakserne» lyver. Altså at de ikke bare tar feil. Her har hun skadet sin egen troverdighet overfor foreldre som kjenner og stoler på behandlere som gjerne kan være velmenende, men uvitende.
Ja, vaksiner blir grundigere undersøkt enn noen andre typer medisin, men det skulle bare mangle når man eksponerer hele befolkningen. En bivirkning som rammer færre enn en av 1000, regnes som sjelden. Hvis det er en medisin som brukes av 100 mennesker, vil sannsynligvis ingen merke den. Hvis den brukes på en befolkning på 100 millioner, vil opp til 100 000 oppleve den.
Det er ofte vanskelig å være helt sikker på at risikoen ved å vaksinere er mindre enn risikoen som er forbundet med sykdommen. Det kommer aldri til å bli enkelt og svart-hvitt. Et godt eksempel er vannkopper. I USA vaksinerer man, i Norge ikke. Dette skyldes forskjellig vurdering av risiko kontra nytte.
I verste fall ender holdningene til ekstreme vaksinetilhengere opp i demonisering av foreldre som velger å ikke vaksinere. Det vil sannsynligvis føre til enda større skepsis og kan over tid tære på befolkningens tillit til helsevesenet.